Om meg

Mitt nærmest lidenskapelige forhold til arbeids-miljøloven bunner i troen på at arbeidet kan gi oss både vilkår for og næring til å være de levende, tenkende, følende og handlende menneskene vi både kan og ønsker å være. Da må vi få muligheten til å utfolde oss innenfor arbeidets rammer. Det kan vi når ledere åpner for både deltakelse og innflytelse. Dette betyr ikke at vi skal ture fram som vi vil for det å være på jobb er ikke et privat anliggende. Vi må underkaste oss arbeidsplassens rammer med formål, forankring, metoder og virkemidler og felles arbeidsmåter.

Arbeidsmiljøloven er en garantist for slike muligheter hvis vi bare bruker den. Helt siden 1970-tallet har jeg vært opptatt av hva arbeidslivet tilbyr mennesker med tanke på nettopp de menneskelige sidene. På de tretti årene har jeg møtt mange mennesker som har sluppet til, men jeg har også møtt mange som arbeider under ydmykende forhold.

For meg starta det i 1975 ved bedriftshelsetjenesten til Norsk Jernverk i Mo i Rana. Der gikk jeg i livets skole hva angår maktforhold i arbeidslivet. Ikke minst lærte jeg hvor stor innflytelse fagforeninger og verneombud kan ha når de bruker sine posisjoner på en bevisst måte.

Siden har det gått slag i slag under vekslende forhold; fra mange års frilansvirksomhet med opplærings- og foredragsvirksomhet, kombinert med utvikling av læremidler og fagforfatterskap, til jobber i bedriftshelsetjenester ved to større sykehus.

Mine tre leveregler er:

1. Bruk arbeidsmiljøloven!
2. Vær offensiv og konstruktiv!
3. Søk helhet og løsninger!