Vi får det ikke alltid slik vi ønsker det. Byråkrati, besværlige regler, skjemavelde og overdreven rapportering preger hverdagen til altfor mange mennesker - med den følge at arbeidsgleden reduseres og helsa svekkes.
Særlig paradoksalt blir det hvis systemet også i helse- miljø- og sikkerhetsfeltet skaper arbeidsmiljø-problemer isteden for å løse dem.

Slikt er både til å le og gråte av.

Og det er dette denne boka handler om. Først og fremst må myndigheter, styrende instanser og de som lager systemer ta inn over seg at mennesker trenger menneskelige rammer.
Det vil si rammer som tjener til en meningsfylt arbeidssituasjon og til personlig og faglig vekst. Motsatsen er at mennesket blir fremmedgjort overfor seg selv og sett på som et instrument.

Samtidig må hver og en ta medansvar for sin situasjon. Der tar vi aktivt del i det som skjer og påvirker og påvirkes i gjensidighet. Forutsetningen er at det legges til rette for dette i en travel hverdag. Boka inngår i den pågående samfunnsdebatten om skjæringspunktet mellom en humanistisk og teknologisk tankeverden.